Et basseng i hagen er en langsiktig beslutning som krever nøye vurdering. I denne guiden får du full oversikt over alt du må vite om basseng i hagen.

Et basseng i hagen er ikke bare luksus – det er en investering i livskvalitet, helse og samvær. Enten du drømmer om daglige svømmeturer, lek med barna på varme sommerdager eller rolig avslapning i egen bakhage, gir et hagebasseng en helt spesiell komfort. Men et basseng er samtidig en langsiktig beslutning som krever nøye vurdering.
I denne guiden får du en grundig oversikt over alt du bør vite før du går i gang – fra lovverk og plassering til bassengtyper, materialer, installasjon, vannkvalitet, vannpleie, oppvarming og økonomi. Formålet er å gi deg det nødvendige kunnskapsgrunnlaget slik at du kan ta det riktige valget for deg, familien din og hagen din.

Lovverk og regler

Før du investerer i et basseng, bør du alltid undersøke gjeldende regler og krav for svømmebasseng i ditt lokalområde. De er viktige å følge – både av hensyn til sikkerhet, miljø, forsikringsdekning og økonomi.

Byggetillatelse

I Norge krever basseng som hovedregel ikke byggetillatelse, så lenge de ikke overstiger 100 m². Det kan likevel finnes lokale regler (se neste avsnitt) som begrenser muligheten for å etablere et basseng. Overstiger bassenget 100 m² (tilsvarende en størrelse på 10 x 10 meter), må du alltid søke byggetillatelse hos kommunen.

Reguleringsplaner og foreningsbestemmelser

Det er viktig å undersøke om reguleringsplanen i området har bestemmelser som forbyr eller begrenser etablering av basseng. Bor du i rekkehus, borettslag eller velforening, kan det også finnes vedtekter som regulerer bruken av utearealer.

Avstand til nabogrense

Ifølge byggeloven skal et basseng plasseres minst 2,5 meter fra nabogrensen i tettbygde områder og minimum 5 meter i hytteområder. Unntak kan forekomme, men krever vanligvis dispensasjon som søkes hos kommunen.

Utslipp av bassengvann

Hvis bassenget skal tømmes – for eksempel i forbindelse med vinterstenging – bør du ikke slippe store mengder vann med vannpleiemidler direkte ut i hagen. Vannet skal vanligvis ledes til kloakksystemet, særlig hvis det inneholder rester av klor eller andre produkter. Kontakt teknisk etat i kommunen hvis du er i tvil.

Forsikring og ansvar

Selv om et basseng ofte dekkes av husforsikringen, er det viktig å sikre at ansvaret ved ulykker – spesielt med barn eller gjester – er tydelig. Noen forsikringsselskaper stiller krav om for eksempel avskjerming eller overdekning før dekningen gjelder.
Ved å ta stilling til lovverket tidlig i prosessen unngår du potensielle konflikter, ekstra kostnader eller krav om endringer i ettertid. Det skaper trygghet – og gjør veien mot drømmebassenget både enklere og mer oversiktlig.

Nedgravd eller frittstående basseng

Et av de første og mest avgjørende valgene du må ta når du planlegger et basseng i hagen, er om det skal være frittstående eller nedgravd. De to løsningene skiller seg ikke bare visuelt, men også når det gjelder budsjett, installasjon og fleksibilitet.

Nedgravd basseng – den permanente løsningen

Et nedgravd basseng er en fast, integrert del av hagen. Det plasseres i en utgravning, noe som gir en elegant, diskret og arkitektonisk løsning der bassenget smelter naturlig sammen med omgivelsene. Det kan kombineres med terrasse, beplantning og annet utemiljø – og fungerer dermed som et visuelt samlingspunkt.
Fordeler med nedgravd basseng:

  • • Eksklusivt og arkitektonisk uttrykk
     
  • • Lett tilgang til vannet uten høye sider
     
  • • Høyere videresalgsverdi på eiendommen
     

Ulemper med nedgravd basseng:

  • • Krever utgraving og forberedelse av underlag
     
  • • Lengre installasjonstid og høyere etableringskostnader
     
  • • Ikke fleksibel eller flyttbar
     

Ved etablering av et nedgravd basseng må du ta hensyn til grunnforhold, grunnvann og adkomst til tomten. I områder med leire eller høyt grunnvann kan det være nødvendig med drenering eller støpt bunn, noe som øker både kompleksitet og pris.

Frittstående basseng – den fleksible løsningen

Et frittstående basseng plasseres direkte på et klargjort, plant underlag – vanligvis gress, sand, fliser eller trykkfast dekke. Det er en rask og relativt enkel løsning som ikke krever graving og som kan installeres av huseieren selv.
Fordeler med et frittstående basseng:

  • • Rask og enkel installasjon
     
  • • Krever ikke gravearbeid eller støping
     
  • • Kan flyttes, demonteres og lagres om vinteren
     

Ulemper med et frittstående basseng:

  • • Tar mer visuell plass i hagen
     
  • • Har ofte kortere levetid enn nedgravde løsninger
     
  • • Krever ofte estetisk tilpasning
     

Frittstående basseng finnes i mange varianter – fra enkle, oppblåsbare basseng til solide konstruksjoner i stål eller kompositt som tåler å stå ute hele året. Det er viktig å velge et underlag som beskytter bassenget mot ujevnheter og skarpe gjenstander.

Hva bør du velge?

Valget mellom et nedgravd og et frittstående basseng avhenger først og fremst av forventningene dine til estetikk og bruk, samt hvor mye tid, arbeid og penger du ønsker å investere i et basseng i hagen.
Noen velger et delvis nedgravd basseng som kombinerer fordelene fra begge løsninger: lavere visuell høyde og enkel tilgang uten full utgraving. Det kan være et godt kompromiss, spesielt hvis hagen har helling eller begrenset adkomst.

Størrelse, form og dybde

Bassengens størrelse og form handler ikke bare om estetikk og plass i hagen – det handler i høy grad også om funksjon og bruksmønster. Den riktige størrelsen og utformingen har stor betydning for både badeopplevelsen, komforten og driftskostnadene.

Hvor stort skal bassenget ditt være?

Den første faktoren er den tilgjengelige plassen i hagen. Mål området der bassenget skal plasseres, og husk å regne med ekstra plass til adkomst, teknisk utstyr, vedlikehold og eventuell terrasse eller beplantning rundt bassenget. En god tommelfingerregel er å holde en avstand på minst 50 cm til gjerde, beplantning og bygninger.
Den neste avgjørende faktoren er bruken av bassenget. Skal det først og fremst brukes til barnelek og avkjøling på varme dager, er et mindre rundt eller firkantet basseng ofte tilstrekkelig. Ønsker du mulighet for mosjon og svømming, anbefales en større, rektangulær eller oval modell, der det er lengde til banesvømming og plass til flere brukere.
Husk at et større basseng også medfører større utgifter til oppvarming, vannpåfylling og vannpleie. Det er derfor viktig å avstemme ambisjonsnivået med både budsjett og drift.

Hvilken form skal bassenget ditt ha?

Bassengens form har stor betydning for det estetiske uttrykket, og hvordan bassenget integreres naturlig i hagens eksisterende design og arkitektur. Formen kan være med på å fremheve hagens linjer, skape balanse mellom harde og myke elementer og til og med påvirke hvordan du og gjestene dine beveger dere rundt i hagen.
Utvalget av former rommer alt fra klassiske runde og ovale modeller til mer kantede kvadratiske og rektangulære modeller. I tillegg finnes det fritt formede løsninger, der bassenget designes spesielt for å følge hagens arkitektoniske særpreg.
Runde og ovale basseng har et mykt visuelt uttrykk og skaper et harmonisk motspill til skarpe linjer i omgivelsene. Rektangulære og kvadratiske basseng utnytter derimot plassen effektivt og gir et stramt og arkitektonisk uttrykk i hagen.

Hvor dypt skal bassenget ditt være?

Bassengens dybde er en avgjørende faktor som i høy grad bør tilpasses etter hvem som skal bruke bassenget og hvordan. Det handler både om sikkerhet, komfort og funksjonalitet – og om å skape de beste rammene for både lek, avslapning og fysisk aktivitet.
For familier med små barn er en lav dybde å foretrekke – typisk mellom 0,9 og 1,2 meter. I dette spennet kan de fleste barn stå trygt på bunnen med hodet over vannet, noe som gir både dem og foreldrene større trygghet under lek og svømming.
Hvis bassenget derimot først og fremst skal brukes av tenåringer og voksne, kan en større dybde være en fordel. Til vanlig svømming og vanntrening er en dybde på 1,2–1,5 meter som regel tilstrekkelig. Det gir mulighet for å svømme lengder og gjøre lette øvelser uten å treffe bunnen.
Ønsker du å bruke bassenget til stup, bør dybden derimot være betydelig større. En minimumsdybde på 2 meter anbefales, og ved høyere stup – for eksempel fra et stupebrett – kan det være nødvendig med enda dypere seksjoner for å sikre at det ikke er risiko for å treffe bunnen ved nedslag.
En fleksibel dybdeinndeling i bassenget kan imøtekomme forskjellige behov og bruksmønstre – og samtidig sikre at bassenget er både trygt og allsidig for hele familien. Det er imidlertid også en vesentlig dyrere og mer kompleks løsning enn basseng med ensartet dybde.

Plassering av bassenget i hagen

Bassengens plassering i hagen er avgjørende for både komforten, vannkvaliteten og det løpende vedlikeholdet av bassenget. Et riktig plassert basseng utnytter sollyset best mulig, reduserer vindpåvirkning og minimerer behovet for rengjøring og oppvarming.

Sol og skygge

Et basseng som plasseres i direkte sollys det meste av dagen, vil ha høyere vanntemperatur og være mer behagelig å bade i. Solen hjelper med naturlig oppvarming og kan forlenge badesesongen betydelig. Et sørvendt hjørne av hagen er ofte det beste valget.
Unngå plassering i konstant skygge – for eksempel nær høye bygninger, hekker eller store trær – da det vil senke vanntemperaturen og øke risikoen for algevekst.

Vindforhold og le

Vind kan kjøle vannet ned og skape ubehag for brukerne – både i og rundt bassenget. En plassering med le gir derfor ikke bare bedre badeopplevelser, men også mindre varmetap og fordampning. Vurder å plassere bassenget bak en lemur eller bygning uten å blokkere solen. Unngå åpne områder der vinden fritt kan passere over vannoverflaten.

Avstand til bygninger og beplantning

Bassenget bør plasseres med tilstrekkelig avstand til huset, gjerder og beplantning – typisk minst 50 cm, men gjerne mer hvis det skal være plass til adkomstarealer, utstyr og vedlikehold.
Trær og busker nær bassenget kan gi skygge og skape stemning, men de kan også slippe blader, pollen og frukt i vannet, som krever ekstra rengjøring. Velg derfor beplantning med omhu, eller sørg for god avstand til løvfellende trær.
Unngå å plassere bassenget over kloakkledninger, drenering eller underjordiske kabler, da det kan begrense adkomst til reparasjon og øke risikoen ved utgraving.

Terreng og jordbunn

Hagens helning spiller en vesentlig rolle. Et basseng krever et jevnt og stabilt underlag, og skrånende terreng må derfor enten planeres eller utnyttes til delvis nedgraving. Skråninger kan også gi mulighet for arkitektonisk interessante løsninger som integrerer bassenget i landskapet med støttemurer, terrasse eller trapper.
Jordbunnsforhold som leirjord eller høy grunnvannstand kan kreve ekstra tiltak som drenering, støpt bunn eller forsterket konstruksjon. Dette er spesielt viktig ved nedgravde svømmebasseng.

Tilgjengelighet og integrasjon

Tenk på hvordan du og andre vil bruke bassenget i hverdagen. Skal det være lett tilgjengelig fra terrassen? Skal det kunne sees fra stuen eller skjules for naboer? Et basseng bør plasseres slik at det blir en integrert del av hagens bruksmønster – nær oppholdsrom, med mulighet for le, skygge og enkel tilgang til teknikk og vedlikehold.
Vurder dessuten fremtidige utvidelser: Vil du senere legge til terrasse, utekjøkken eller utendørs dusj? En god plassering tar høyde for både nåtidens og fremtidige behov.

Bassengens oppbygning og materialvalg

De fleste basseng er bygget etter et felles grunnprinsipp. Fundamentet utgjøres av den bærende konstruksjonen som fungerer som bassengens skjelett og gir både form og stabilitet. Innvendig kles bassenget med en liner – en vanntett membran som ikke bare forhindrer lekkasjer, men også bestemmer bassengens innvendige farge.
Langs toppen avsluttes bassenget med en toppkant som danner en overgang mellom vannet og omgivelsene. I tillegg inngår en rekke tekniske komponenter i oppbyggingen. De omfatter blant annet pumpe, filtersystem, skimmer og eventuelle løsninger for oppvarming, som til sammen sikrer en effektiv og god drift av bassenget.
Den bærende konstruksjonen kan fås i ulike materialer med hver sine fordeler. Vi anbefaler vanligvis basseng i stål – til både frittstående og nedgravde basseng – eller alternativt tre, hvis bassenget er frittstående og det er viktig at det har et naturlig utseende.

Stål

Stål er det mest brukte materialet til både frittstående og nedgravde basseng. Fordeler ved basseng med stålkonstruksjon:

  • • Robuste og formstabile
     
  • • Langtidsholdbare – spesielt når de er galvaniserte og beskyttet mot rust
     
  • • Velegnet til både frittstående og nedgravd montering
     
  • • Krever minimal vedlikeholdelse
     

Alle stålbasseng fra Swim & Fun er multibehandlet, noe som vil si at de er galvaniserte, fosfaterte, primet og lakkert, slik at de tåler det nordiske klimaet.

Tre

Tre brukes til frittstående basseng og velges ofte av estetiske grunner. Fordeler ved basseng i tre:

  • • Naturlig og dekorativt utseende
     
  • • Bærekraftig materiale, hvis det er FSC-sertifisert
     

Den viktigste ulempen er et økt krav til vedlikehold. Den ytre trekonstruksjonen bør oljes eller behandles årlig for å bevare utseendet og forlenge levetiden. Hos Swim & Fun har vi basseng i tre som er forbehandlet og som utgangspunkt ikke behøver ytterligere behandling, da det er impregnert og autoklavert tre med 10 års garanti.

Kompositt

Komposittmaterialer kombinerer plast og trefibre og brukes i stadig større grad til frittstående og delvis nedgravde basseng. De har mange av treets visuelle kvaliteter, men langt mindre behov for vedlikehold:

  • • Slitesterke og værbestandige
     
  • • Krever minimal vedlikeholdelse
     
  • • Lettere enn stål og betong
     

Den viktigste ulempen er at kompositt vanligvis er dyrere enn andre materialer.

Betong

Betongbasseng er skreddersydde og permanent støpte løsninger som ofte brukes i luksussegmentet. De kan formes helt etter egne ønsker og kles med enten fliser eller liner. Fordeler ved betongbasseng:

  • • Maksimal frihet i form, dybde og uttrykk
     
  • • Ekstremt lang levetid
     

Ulempene er hovedsakelig de høye etableringskostnadene og den lange byggetiden.

Glassfiber

Glassfiberbasseng leveres som ferdige skallbasseng. Fordeler ved glassfiberbasseng:

  • • Kort installasjonstid
     
  • • Innebygd finish – krever ingen liner
     

Den viktigste ulempen er at glassfiberbasseng vanligvis er dyrere enn standard stålbasseng. Samtidig er det betydelig vanskeligere å gjenvinne glassfiber enn stål, og det er derfor også et mindre miljøvennlig materiale.

Nødvendig tilbehør til hagebassenget

Utover selve bassenget er det nødvendig å ha riktig tilbehør. Noe utstyr er helt uunnværlig for å holde vannet rent og anlegget i drift, mens annet er valgfrie tillegg som gjør hverdagen enklere og badeopplevelsen bedre.

Det uunnværlige tilbehøret omfatter:

  • • Pumpe og filtersystem: Sørger for sirkulasjon og filtrering av vannet.
     
  • • Basseng skimmer: Samler opp smuss fra vannoverflaten og avlaster filtersystemet.
     
  • • Bassengduk: Beskytter mot smuss, holder på varmen og reduserer fordampning.
     
  • • Basseng nett: Gjør det enkelt å fjerne blader og annet fra vannoverflaten.
     
  • • Bunnsuger: Gjør det mulig å støvsuge smuss fra bunnen av bassenget.
     
  • • Klor: Dreper bakterier og er essensielt for å holde vannet rent.
     
  • • pH-Plus/Minus: Sikrer korrekt surhetsgrad i vannet, slik at kloren virker effektivt.
     
  • • Bassengtester: Til regelmessig kontroll av pH-verdi og balansen i vannet.
     

Vær oppmerksom på at en del av ovennevnte utstyr følger med når du kjøper et basseng fra Swim & Fun. Det skal derfor ikke kjøpes separat.

Det populære valgfrie tilbehøret inkluderer:

  • • Varmepumpe: Sikrer en behagelig vanntemperatur og forlenger badesesongen.
     
  • • Bassengrobot: Automatiserer rengjøringen og sparer tid i det daglige.
     
  • • Automatisk doseringsanlegg: Måler og justerer vannets balanse automatisk.
     
  • • Belysning: Tilfører både estetikk og sikkerhet, spesielt om kvelden.
     

Med riktig miks av nødvendig utstyr og smarte tillegg blir bassenget ikke bare lett å holde – det blir et attraktivt og velfungerende samlingspunkt i hagen, der både avslapning og lek kan få fritt spillerom.

Installasjon av bassenget i hagen

Uansett hvilken type svømmebasseng du velger, er en korrekt teknisk installasjon avgjørende for både funksjon, sikkerhet og driftsøkonomi. Installasjonens omfang avhenger av bassengens størrelse, om det er nedgravd eller frittstående, og av hvilket utstyr du ønsker tilkoblet – som filtersystem, varmepumpe og eventuelt belysning.
For mange mindre frittstående basseng er installasjonen relativt enkel og kan i noen tilfeller utføres av boligeieren selv. Nedgravde basseng og mer komplekse løsninger krever derimot ofte profesjonell hjelp fra en bassenginstallatør og andre fagfolk.

Forberedelse av underlag

 Før installasjonen påbegynnes, skal bassengens underlag være jevnt, stabilt og bærekraftig. Ujevnheter kan medføre deformasjon av konstruksjonen og skader på liner og sammenføyninger.

  • • Frittstående basseng krever ofte et planert sand- eller fliseunderlag
     
  • • Nedgravde basseng krever utgraving, bunnoverbygging og eventuelt støping
     
  • • Unngå plassering direkte på gress, jord eller skarpe steiner


Hvis det skal føres strøm og vann til området, bør disse installasjonene planlegges før selve bassenget settes opp.

Elinstallasjon og jordforbindelse

Alle elektriske komponenter – som pumpe, varmepumpe og en eventuell bassengrobot – krever korrekt elinstallasjon med jordforbindelse og jordfeilbryter (HPFI). Installasjonen bør alltid utføres av en autorisert elektriker.

  • • Utendørs stikkontakter skal være godkjent for våtområder
     
  • • Kabler bør graves ned eller føres i godkjente kabelbakker
     
  • • Installasjonen skal dimensjoneres etter samlet belastning (Watt)
     

Feil eller mangelfull elinstallasjon kan føre til fare for personskade, kortslutning og ugyldig forsikringsdekning.

Tilkobling av filtersystem og pumpe

Filtersystemet er hjertet i bassengens vannbehandling. Det sikrer at vannet sirkulerer og renses effektivt, og det består typisk av en sirkulasjonspumpe (som sender vannet gjennom filter og tilbake til bassenget), en filterbeholder (typisk med filterballer eller filtersand) samt slanger og koblinger (som forbinder basseng, pumpe og filter).
Pumpe og filter plasseres som regel i et teknikkskap eller overdekket område nær bassenget. Rør og slanger bør være frostsikre og montert med lett tilgjengelige tilkoblinger, slik at vedlikehold og rengjøring er så enkelt som mulig.

Belysning

Tilføyelse av undervannsbelysning eller spotter langs kanten krever separat lavspenningsinstallasjon (12 V) som oppfyller kravene til våtrom. Belysning over bassenget – for eksempel via lamper montert på stolper eller nærliggende bygninger – krever bare vanlig utendørsgodkjent materiell og tilkoblinger som er sikret mot fukt og kortslutning.

Drenering rundt bassenget

Ved installasjon av svært store basseng eller installasjon i et område med høy grunnvannstand kan det være nødvendig å etablere en drenering rundt bassenget. Dreneringen beskytter mot oppstigende vann og sikrer stabilitet i grunnen.

Varmepumpe

Ønsker du et oppvarmet svømmebasseng, krever det installasjon av en varmepumpe som kobles til etter filtersystemet i vannkretsen. Pumpen plasseres typisk utendørs med god ventilasjon og skal tilkobles strøm og styresystem. Det er viktig å velge en modell som matcher bassengens volum og bruksmønster.

Teknikkskap eller teknikkrom

For å beskytte installasjonen mot vær, smuss og tilgang for barn anbefales det å samle alle tekniske komponenter i et teknikkskap eller avskjermet område. Det gjør det enkelt å overvåke og vedlikeholde systemet, og det sikrer lengre levetid for utstyret.

Oppvarming av bassenget

I norsk klima er oppvarming av bassenget en viktig faktor hvis du ønsker å utvide badesesongen og sikre behagelige temperaturer. Hvis bassenget utelukkende varmes opp av solen, vil temperaturen svinge markant – særlig om våren og sensommeren. Effektiv oppvarming krever en løsning som passer både bassengens størrelse og ditt bruksmønster.

Hvor varmt skal bassenget være?

De fleste opplever en vanntemperatur på 26–28 °C som optimal. Temperaturen kan likevel variere noe avhengig av alder, aktivitetsnivå og personlige preferanser – for eksempel vil barn og eldre ofte foretrekke et litt varmere basseng.

Hva koster det å varme opp et basseng?

Kostnadene til oppvarming avhenger av mange faktorer, herunder bassengens størrelse, utetemperaturer, valgt oppvarmingsform, bruksmønster og ønsket vanntemperatur.
Som tommelfingerregel bruker en varmepumpe til et gjennomsnittlig familiebasseng ca. 500–1 500 kr i måneden i strøm, avhengig av hvor godt bassenget er dekket og isolert. Med solvarme som supplement kan forbruket reduseres ytterligere.

Varmepumpe

En varmepumpe er den mest utbredte og energieffektive måten å varme opp et hagebasseng på. Det skilles typisk mellom en inverter-varmepumpe og en vanlig On/Off-varmepumpe. Førstnevnte kjører kontinuerlig og tilpasser seg vanntemperaturen, mens sistnevnte slår seg av og på og kjører på full effekt når den regulerer temperaturen.
En inverter-varmepumpe er derfor mer energieffektiv, blant annet fordi COP-verdien (Coefficient of Performance) er høyere enn ved en On/Off-varmepumpe. COP-verdien angir hvor effektivt varmepumpen henter varme fra luften og overfører den til vannet via en

varmeveksler.
Moderne varmepumper til basseng er utviklet spesielt for utendørs bruk og kan levere varme selv ved lave utetemperaturer og automatisk temperaturstyring av bassengvannet.
Fordeler:

  • • Meget høy virkningsgrad
     
  • • Stabil og pålitelig drift
     
  • • Kan varme opp selv store basseng
     
  • • Lang levetid ved korrekt installasjon
     

Ulemper:

  • • Krever strømtilkobling og korrekt valg av varmepumpekapasitet
     
  • • Dyrere i anskaffelse enn for eksempel solvarme
     

Det er viktig å velge en varmepumpe som matcher bassengens vannvolum – underdimensjonering vil bety langsom oppvarming, høyt energiforbruk og større slitasje fordi den må arbeide mer.

Solvarme

Solvarmeanlegg for basseng fungerer ved at vannet sirkuleres gjennom slanger eller paneler som varmes opp av solen. Det er en miljøvennlig og driftøkonomisk løsning som særlig egner seg til sommerbruk.
Fordeler:

  • • Gratis varmekilde etter installasjon
     
  • • Enkel å installere til mindre basseng
     

Ulemper:

  • • Begrenset effekt i overskyet vær og vår/høst
     
  • • Krever stor overflate og god solplassering
     
  • • Mindre egnet til store basseng
     

Solvarme kan med fordel kombineres med en varmepumpe, slik at du får backup på kalde dager.

Isolasjon og varmetap

Uansett oppvarmingsform spiller varmebevaring en stor rolle for energiforbruket og økonomien. De største varmetapene skjer gjennom vannoverflaten (via fordampning og kjølende vind), bunnen og sidene (hvis bassenget ikke er isolert) samt rør og teknikk.
Du kan redusere varmetapet markant ved å bruke en termoduk om natten og når bassenget ikke er i bruk, og ved å etablere god isolasjon rundt nedgravde basseng.

Driftskostnader og økonomi

Å eie et basseng i hagen er ikke bare en investering i komfort og livskvalitet – det er også en økonomisk investering, både i etablering og løpende drift. Derfor er det viktig at du danner deg et realistisk bilde av de samlede kostnadene før du tar beslutningen.
Prisen for et basseng avhenger av en rekke faktorer, herunder bassengtype, størrelse, materialer, installasjon og utstyr. Det er viktig ikke bare å se på anskaffelsesprisen, men også på kostnadene til installasjon og drift før du tar valget ditt.
Les om kostnadene ved et basseng i artikkelen Hva koster et basseng?

Få mer å vite

Har du flere spørsmål om basseng i hagen – enten det handler om temperatur, vedlikehold eller valg av riktig modell – så ta en titt på våre mange andre artikler her på nettsiden. Her kan du gå på oppdagelsesferd i et vell av guider, tips og inspirasjon som hjelper deg med å få mest mulig ut av hagebassenget ditt.

God badelyst! ☀️